Å komme frem til et dødt batteri eller et batteri som ligger for døden er ikke et hyggelig skue. I stedet for å nyte et hyggelig opphold på hytta, båten eller bobilen, går tiden med til kunstig åndedrett i form av desperat aggregat lading og strømsparin
g. Og når weekenden er over får det stakkars batteriet en siste overhaling av ukvemsord før det kastes hodestups ut av hytta og inn i bilen for å kjøres på fyllinga (forhåpentligvis miljøstasjonen).
Det som er trist oppi det hele er at batteriet, i alle fall når det er snakk om unge batterier, i de aller fleste tilfeller er offeret, ikke synderen. Batterier som dør så altfor tidlig har svært ofte tatt imot en masse juling, uten å kunne forsvare seg og må ikke bare bøte med døden, men får i tillegg skylden for en mislykket weekend.
Mistenkt nummer 1 - dynamoen
I bobiler, båter og biler er ofte dynamo en synder. Selv om dynamoen kanskje ikke gir mer enn 14,8 volt som et AGM batteri skal tåle i kortere perioder, så blir det for heftig når sjarkfiskeren kjører hele strekket fra Trondheimsfjorden til Lofoten for full maskin og 14,8 volt hele veien. Det er ikke mye væske igjen i glassfibermattene på batteriet etter en slik tur. Det samme gjelder for bobilfamilien som skal nå danskebåten og kjører natta gjennom for å nå frem og har en uegnet dynamo under panseret.
For dynamoer er det viktig at disse er tilpasset AGM batterier og at ladespenningen er godt under maks spenning. Den må samtidig også gå ned til vedlikeholdslading etter få timer. Om dynamoen ikke er egnet, finnes det ofte en ny regulator som kan settes på
Mistenkt nummer 2 - den smarte batteriladeren
Mange smarte batteriladere har vært en katastrofe for AGM fritidsbatterier. De skjuler ofte sporene sine godt og hevder hardnakket sin uskyld ved å vise til esken sin, databladet sitt og brukermanualen der det står at de kan brukes på AGM batterier. Det de ofte glemmer å si noe om, er at dette hovedsaklig gjelder AGM startbatterier og at den smarte funksjonen ofte feiltolker AGM fritidsbatterier. Den tror det er noe annet og kjører et ladeprogram som overlader og tørker ut hele batteriet. De som lar seg lure av den smarte batteriladerens kule design og kjører aggregatlading natten gjennom gir dermed lystmorderen fritt spillerom til å gjennom hele natten å gi det stakkars batteriet sine dødelige stikk!
Av batteriladere er det å anbefale ladere der man manuelt kan velge 
batteritypen/ladeprogram (feks AGM eller GEL) og være påpasselig med å velge dette.
Mistenkt nummer 3 - sultedøden
Alle blybatterier (AGM batterier er en form for blybatteri) liker å få nok mat (strøm). De liker ikke å stå med lite strøm på seg, da sulter/sulfaterer de. Når et batteri sulfaterer legger det seg et lag over blyplatene som hindrer den kjemiske prosessen i batteriet og dermed gjør at det får mindre kapasitet. Forlat derfor aldri et blybatteri med lite strøm på seg, uten først å lade det opp med f.eks. batterilader og aggregat. Dette er særlig viktig i solcelleanlegg om høsten og vinteren, da ladingen er minimal.
Mistenkt nummer 4 - solcelleregulatoren
Solcelleregulatoren er batteriets beste venn, men også dets værste fiende. Solcelleregulatoren står tilkoblet batteriet hele tiden og sørger for riktig lading og vedlikehold. Den store katastrofen er når solcelleregulatoren ikke er innstilt på riktig batteritype. AGM batterier skal lades som GEL batterier og om solcelleregulatoren ikke stilles inn på dette, vil batteriet tørrkokes og bli ødelagt. Det samme gjelder for vindmølleregulator og andre ladere som er tilkoblet.
Mistenkt nummer 5 - den antikke solcelleregulatoren
En trofast sliter av en solcelleregulator gis ofte forlenget tillit etter å ha fungert utmerket i mange år. Gjerne typen med analoge visere og flere utganger til forbruk ser tilforlatelige og snille ut. Lite hjelper det da når de ikke er tilpasset AGM batterier og på samme måte som en feilinnstilt ny solcelleregulator, overlader AGM batteriene så de går tørre.
Noe av det viktigste man kan gjøre for å bevare AGM batterier er derfor å sørge for at man har en egnet solcelleregulator OG å stille denne riktig inn.
Mistenkt nummer 6 - omformeren
En omformer/inverter er ofte selve godgutten for mange i et solcelleanlegg. Den gir behagelig 230volt ut, akkurat som hjemme, slik at man kan lade mobiltelefoner, se på store Tver og bruke elektroverktøy som ikke fungerer på 12 volt. For batteriet kan omformeren være en hard påkjenning. Så lenge den står på, bruker den strøm, selv om det ikke er koblet til noen forbruker på 230v siden. Og det særlig mange ikke er klar over er at selv om de er avslått, så bruker de fleste noe strøm til å holde liv i store kondensatorer i omformeren.
Har man en omformer i anlegget er det viktig å passe på at batteriet ikke sulter ihjel. Pass på å lade, særlig høst og vinter. Pass også på å fysisk koble omformeren fra batteriet når anlegget forlates i lengre tid.
Mistenkt nummer 7 - sløver'n
Slå ALLTID av ALT forbruk når et solcelleanlegg forlates. IKKE stol bare på av/på bryteren på solcelleregulatoren. Glemmes det å slå av en lyspære eller gassalarm og man går inn i den verste mørketiden, kan man være sikker på at det stakkars batteriet får en tid full av smerte og pinsle.
Mistenkt nummer 8 - alderen
Vi er så vant til å tenke på levetid i antall år. For et batteri er antall ut og oppladinger vel så viktig som antall år. Et batteri har gjerne et gitt antall ut og oppladinger det tåler før det blir utslitt. Er batteribanken godt tilpasset bruken, slik at det ikke blir tappet så ofte ut og ladet opp igjen, så kan det vare lenge. Men blir det tappet ut ofte og ladet opp igjen, så kan levetiden i år bli kort. Det blir som å tenke på en bil. 
En bil som er 4 år gammel, høres ikke ut som en gammel bil, men om du får oppgitt att den har gått 250.000km, så blir det straks annerledes. Slik er det også for batteriet, bare at det ikke har en km teller.
På vei til miljøstasjonen med et dødt batteri skal man huske på at batteriet er av den godslige typen. Det vil aldri sladre på noen og forteller deg ikke at grunnen til at det til slutt måtte gi tapt er all torturen og smerten det ble påført av de mistenkte. Kanskje klarte ikke omformeren alene å ta knekken på batteriet, men sammen med sløver"n og den antikke solcelleregulatoren, ble det til slutt for mye.
Kun om batteriet tas inn til obduksjon vil man finne bevis etter volden og torturen som batteriet ble utsatt for. Dette er en omfattende prosess, der batteriet må åpnes og platene, syren og batteriets øvrige koblinger må undersøkes. Dessverre er det enklere å droppe obduksjonen og heller la batteriet bli et nummer på selvmords statistikken, enn faktisk å gå etter morderne.